Once

Filmåret 2007 har vel vært det beste på denne siden av 1999, og mens jeg går og venter på No Country for Old Men som jeg håper og tror skal sette prikken over den proverbiale og prikkeløse i-en så faller en irsk jypling ned i postkassa og krever anerkjennelse. I et filmår proppfylt av gode, spennende, underholdene og minneverdige filmer dukker plutselig Once opp fra intet og forlanger tronen. Det er nesten så jeg gir den til ham.

Nå høres det fra adjektivene mine ut som om dette er en litt in-your-face film som skriker etter oppmerksomhet, men egentlig er det helt omvendt. Det er bare jeg som skriker etter oppmerksomhet på filmens vegne. Once er ingen bråkebøtte, han er en lun, godhjertet og inderlig liten krabat med en stor sangstemme. En ”modern day musical” har jeg sett den bli kalt. Litt misvisende synes jeg, for her synges ingen dialog, men det er en film om musikk som stort sett fortelles gjennom musikk og sang. Det er vakkert og jeg satt med gåsehud gjennom store deler av filmen.

Once handler kort fortalt om en gatemusikant/støvsuger-repratør/singer-songwriter i Dublin som møter en tsjekkoslovakisk kvinne. De tilbringer en uke sammen som de stort sett bruker på å skrive og spille sanger og gjennom sangene og musikken lærer vi dem å kjenne. Enkelt og greit, men svært bevegende.

Det er ikke så alt for mye mer å si, eller det er jo det men dette er ikke en superlativ film. Der brukte jeg superlativ som et adjektiv, er det lov? Burde være det og det er veldig dekkende. For dersom man definerer filmen som en slags søt liten indy-musikal-feelgood-lovestory så forventer man en viss stemning, litt kliss og en pyntelig liten bunke klisjeer. Men da tar man feil. Once er forfriskende usentimental til en sentimental film å være. Og den er irsk. Og irer er kule mennesker med humor, varme og inderlighet. Og nettopp det er også Once.

Er vel ikke stort mer å tilføye enn at filmen vant publikumsprisen i Sundance, sangen ”Falling Slowly” vant Oscar for beste sang, og mecsweeneys.net plasserte den øverst på sin liste over de beste filmene fra 2007 (selv om den strengt tatt er fra 2006). Den har ikke kommet på kino her til lands enda, men ble sluppet på DVD for en ukes tid siden, så det er bare å bestille sporenstreks.
Soundtracket bør selvfølgelig også umiddelbart bestilles.

En meget sterkt femmer på terningen akkurat nå. Skal se den en gang til i kveld, så får vi se om den vipper over til en sekser…

God film
Tåa