No Country for Old Men

Da var den endelig sett. Sett, fordøyd og farg meg fornøyd. Du store alpakka så bra dette her var. Jeg kan nå nesten våge å påstå at filmåret 2007 var det beste noensinne. Og No Country for Old Men er en av de beste filmene jeg har sett. Rett og slett.

Tempoet, spesielt tempoet, atmosfæren, skuespilleriet, dialogen, historien, alt var så nært perfeksjon jeg tror det er mulig å oppnå på film. Synes faktisk det er den beste Coen-filmen. Og jeg er stor fan av Fargo, Lebowski og Millers Crossing (som jeg synes er de beste av filmene deres). Men No Country topper dem alle.

Dette blir min desidert korteste blogg, for det er rett og slett dritvanskelig å skrive langt om noe veldig bra. Handlingsforløp synes jeg ikke noe om å skrive og superlativer mister verdi når de brukes for mye, så jeg vil ikke ødelegge denne filmen ved å utbasunere lovord i øst og vest. Joel og Ethan, Javier, Tommy og Josh, jeg bøyer meg i støvet. Se den så fort som mulig.

Min første sekser på terningen på så lenge jeg kan huske.

God film
Tåa